
Våre kjære tomater
Tomater er enkle å dyrke og deilige å høste på en varm sommerdag. Egen dyrking av tomater tilbyr snacks å spise rett fra hagen, ferske godbiter til salaten. I tillegg til rike smakfulle ingredienser til sauser.

Så på høsten og skaff vårens grønnsaker
Ved å så på høsten kan du høste grønnsaker som salat og gulrøtter enda tidligere enn vanlig. Det samme gjelder gressløk, persille og flere andre urter. Det er veldig enkelt å så årlige sommerblomster som valmuer, ringblomster og forglemmegei på høsten. De tar vare på seg selv. Det handler om å gjøre som naturen – å legge frøet på plass allerede på høsten.

Vakre, sunne og smarte bønner
Bønner har forskjellige former og uttrykk. Det er ikke lett å holde styr på hva som er hva i bønnenes verden. Felles for dem er at de er nyttige, gode, vakre og også utmerkede avlinger for smart og bærekraftig dyrking.

Hvordan dyrker man linser?
Fordelene ved å dyrke linser er mange. De er sunne, gode og enkle å dyrke. De takler både tørke og kulde, og de stiller ingen høye krav til jorden. I tillegg er de bra for jorden din.

Den gode høstjorden
Om høsten fylles hageluften med duften av nedbrutte planter. Det er kanskje ikke så rart at alle som dyrker kjenner en følelse av velbehag. Duften skapes av den livgivende aktiviteten som pågår i jorden når mikroorganismene koser seg med vissent plantemateriale. Høsten markerer ikke bare slutten på en dyrkesesong, men også begynnelsen på en ny. Hvis vi samarbeider med naturen om høsten, legger vi grunnlaget for en frisk og næringsrik jord i hagen, på plenen eller i grønnsakshagen.

Rotgrønnsaker - de gode røttene
Rotgrønnsakene har endelig kommet inn i det gode selskap. Mennesket har visst i evigheter at de er nyttige og mettende. I tillegg er de enkle å dyrke og utrolig slitesterke i tillegg. Den velfortjente statusen som en delikatesse som bør ta mye plass på kjøkkenet og på tallerkenen har derimot rotgrønnsakene først fått nå nylig.

Lær deg å dyrke chili og paprika
Chili er både enkelt og morsomt å dyrke. Mange setter pris på heten i chilifruktene og tester gjerne ut de mer ekstreme sortene. Andre foretrekker mildere sorter av chili og paprika, eller dyrker chili for den store variasjonen i bladverket, planten og de vakre fruktene som kommer i en mengde ulike farger og former.

Å dyrke egen mat
Alle som noen gang har trukket en gulrot ut av jorden, spist årets første squash, tatt sprø sukkererter rett fra busken eller høstet grønnkål midt på vinteren, vet hvor god følelse det er. For de av dere som ønsker å dyrke egen mat med målet om å overleve så lenge som mulig på det jorden bringer, har vi samlet noen gode tips og råd.

Å dyrke spiselig i potter
Dyrking på små områder har fått et fantastisk løft fordi det er blitt veldig populært å dyrke matvarer i byer. I bakgårder, små grønne områder, skolegårder, balkonger og takterrasser er dyrkegleden stor. Selv for deg som har en hage, er det et morsomt supplement å dyrke matvarer i potter og kasser.

Kan jeg dyrke melon?
Frukt som ofte får tittelen «solmoden» kan få oss nordboere til å miste motet. Kan jeg virkelig dyrke ting som trenger mye sol for å smake best – som melon for eksempel? Ja, det kan du, og det er veldig gøy. Du må bare tenke på å velge gode sorter for klimaet vårt og dyrke på rett sted.

Blomster for insekter
Dyrk blomster for bier, humler og sommerfugler. Insektene som sørger for at hagen din bærer frukt, pollinerer også plantene i naturen og i landbruket. De er livsviktige både i små og store sammenhenger, og vi kan alle så et frø for å øke trivselen deres.

Beskytt staudene dine om vinteren
Vinterens fuktighet og kulde er en utfordring for noen flerårige planter. Å plante dem på rett sted og gi dem beskyttelse ved behov hjelper dem å overleve til neste sesong.

Begynn å dyrke med grønngjødsel
Grønngjødsel er en fellesbetegnelse på avlinger som dyrkes med et mål om å forbedre og berike jorda på en naturlig, enkel og langsiktig måte. Som prikken over i’en har grønne gjødselavlinger ofte veldig vakre blomster som er elsket av bier, humler og sommerfugler.

Vanning i hagen
Vann fra himmelen, vann fra kranen eller vann fra brønnen. Hager og planter klarer seg ikke uten vann. Det er mye vi kan gjøre for at vanningen både skal bli enklere og for å vanne i rimelige mengder i potter, blomsterbed og kjøkkenhager.

Alle kan dyrke løk
Løk er en fantastisk avling som har blitt dyrket i lange tider. Løk er en grønnsak som er holdbar, enkel å dyrke, nyttig, vakker og har en god innpakning. Når du først har begynt å dyrke løk, er det vanskelig å stoppe – noe som bare er bra med tanke på alle fordelene løk har.

Vinterlagre planter - hvor og hvordan?
Kjærligheten til planter og dyrking gjør at vi ikke holder oss innenfor grensene for hvilke planter som kan leve hele året utendørs i vårt klima. Potter som kan flyttes kan huse eksotiske planter som trives ute om sommeren, men om vinteren lengter de hjem til varmere strøk. Hvordan hjelper vi dem med å overleve vinteren?

Perlite og vermikulitt i dyrking
Hører du ofte at perlite og vermikulit er bra å bruke når man sår og dyrker frø? Mange synes det er vanskelig å forstå hva de er gode for og hva som er forskjellen mellom dem. Vi skal nå se nærmere på vermikulitt og perlite – hva er de, hva brukes de til og hvilke egenskaper har de?

Tid for direkte såing
På slutten av våren er det på tide med direkte såing. Hvis du ikke har hatt tid eller kanskje ikke har plass til å forkultivere, trenger du ikke å fortvile. Det er mange planter som kan og bør sås direkte, altså plantes direkte på vekststedet utendørs når jorda er blitt varm.

Pollinering - et frø blir til
For at nye frø skal dannes, må blomster pollineres. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Som vanlig er naturen oppfinnsom og nøyer seg ikke med en løsning. Den har nemlig utviklet forskjellige måter å sikre pollinering og befruktning.

Tilbehør til såing og forkultivering
Når du skal forkultivere frø til blomster, grønnsaker og krydderplanter finnes det forskjellige typer tilbehør du kan velge mellom som er laget for å skape de beste forutsetningene for såjorden. Hva du velger å bruke avhenger av hva du skal så, hvor mye du sår og selvfølgelig hvordan du ønsker å legge opp såingen din.

Topp dine sådde planter
Vi topper våre planter for å lage sideskudd og gjøre de rikt blomstrende. Det kan føles tøft å kutte av deler av en plante som endelig har begynt å strekke seg, men du vil bli belønnet med en velstående plante.

Knopp ger krydda
Solen steker klipporna som reser sig ur havet längs Siciliens kust. Det är en näringsfattig, torr och karg natur som borde skrämma bort all växtlighet. Ändå färgas klipporna av kaprisens krispigt gröna, ovala blad upphängda på långa grenar. Att skörda den välsmakande blomknoppen som ger krydda åt mat världen över är en utmaning då varenda en plockas för hand i den otillgängliga miljön. De knoppar som inte skördas slår ut i vita blommor med violetta strålande ståndare. När hösten närmar sig tilltar blomningen som en sista försäkran om att leva vidare till nästa år. På våra breddgrader odlar du kapris i kruka på terrass under sommaren och i fönsterkarmen resten av året.

För finsmakare
Som namnet avslöjar är strandkålens naturliga hemvist miljöer nära kusten. Där burrar salt- och vindtåliga ruggar av blad ihop sig i den ogästvänliga marken. I England har strandkål länge setts som en delikatess tack vare sina nötsmakande stjälkar och broccolilika blomknoppar. De stora bladen har en något besk smak vilket de brittiska kustinvånarna rådde bot på genom att bleka plantorna, såsom vi gör med sparris. Under hösten vandrade man ut längs stränderna och täckte strandkålen med tång. Tidig vår spirade sedan mjälla knoppar under vintertäcket. Efter primörskörden växte bladen till sig och snart lockades finsmakarna åter till stränderna för att plocka välsmakande stjälkar och blomknoppar.

Herkuttelijoille
Kuten nimestä jo saattaa arvatakin, euroopanmerikaalin luonnollinen kasvuympäristö löytyy rannikon läheisyydestä. Siellä suolaa ja tuulta kestävät lehdet kasvavat ylös epävieraanvaraisesta maasta. Englannissa euroopanmerikaalia on pidetty pitkään herkkuna sen pähkinäisten varsien ja parsakaalimaisten kukkanuppujen ansiosta. Suurilla lehdillä on hieman karvas maku, jota rannikoiden asukkaat pyrkivät miedontamaan valkaisemalla kasveja samalla tavoin kuin me teemme parsalle. Syksyllä asukkaat vaelsivat pitkin rantoja ja peittivät rantakaalit merilevällä. Varhain keväällä talvipeitteen alta kurkisti rapeita nuppuja. Varhaisen sadon jälkeen lehdet kasvoivat, ja pian herkuttelijat houkuteltiin rannalle takaisin maukkaiden varsien ja kukkanuppujen toivossa.